Destination : TICC

Kø ut fra Dar. Kreative løsninger.

Hvordan er det å være her da?» spurte mannen i kiosken nedenfor hotellet. «Det er….annerledes!» svarte jeg. «Så klart er det annerledes, der dere kommer fra er det jo bare hvite folk og noen få svarte, mens her er jo alle svarte!» …. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si til det, for det var vel ikke akkurat det jeg hadde i tankene når jeg mente at Tanzania var annerledes fra Norge.

Noe som er likt, er den evige køen vi brukte ut fra Dar es Salaam på vei til Tanga. Det var akkurat som å være hjemme i Bergen hvis noen har fått motorstopp i Fløyfjellstunnellen – det tok en evighet å komme seg fremover. Men, bussen vi kjørte var utstyrt med AC og to skjermer som viste tanzanianske filmer.  De fleste droppet nok filmen til fordel for musikk og å titte ut vinduene – ingen bedre måte å se et land på enn å ta buss eller tog!

På veien var det mulig å kjøpe frukt, DVD, brannslukningsapparat, nøtter, mobilladere til å sette i sigarett-tenneren, brus, chips etc. fra gutter som løp mellom bilene; jeg nøyde meg med chipsen og drikken jeg allerede hadde anskaffet selv.  Langs veiene var det fine muligheter for å kjøpe sofa, senger og andre møbler du måtte trenge – IKEA på gatenivå. Spenstig.

Skarre værra no' snæks?

Turen som skulle ta oss 6 timer ble en 8 timers lang kjøretur. På veien hadde vi først et tissestopp på et toalett langs veien knebøy for alle penga, for å så stoppe på en restaurant langs veien med buffeetservering. Jeg var heldigvis på det tidspunktet pottetett (helv…. AC) og ikke sulten, så jeg bega meg ikke ut på maten der . De som spiste lever enda, så maten var nok ikke så fæl.
Etter hvert som vi bevegde oss lenger vekk fra Dar es Salaam og nærmere Tanga ble det flere og flere hus laget av pinner og leire, noen av mur. Innimellom dem gikk det folk, store som små. Her var det en ting som ikke sluttet å fascinere meg – DE BÆRER JO ALT PÅ HODET!!! Vann, poser, esker, bøtter YOU NAME IT.  Jeg klarer ikke å spise middag uten å søle, mens her har du folk som går rundt med 10 litersbøtter på hodet og rusler avgårdet og kikker seg rundt - meget imponert.

På veien slo det meg at det er ganske fine veier her nede, og at reisen var særdeles komfortabel. Dette var frem til vi nærmet oss landsbygda og nærmere TICC, da ble det MYE humping og busker. Barna løpte langs bussen og vinket, og jeg så en gutt som pekte og ropte "WHITE PEOPLE!!!"
Jeg gleder meg stort til å komme utenfor TICC og se hvordan det er i lokalområdet rundt oss.

Fremme på TICC fikk vi utdelt rom og khangaer, og spiste taco til kveldsmat. Skal skrive et eget innlegg om hvordan det er på TICC og hva TICC er for noe! 

Brus har de!

Skal det være et møbel?

Med rattet på feil side

                                                              Spente jenter!

Status Kjevik: Nå reiser vi, dere!!
Status Istanbul: Nå er vi på vei, dere!
Status Dar es Salaam: Nå er vi faktisk i Afrika, dere!!

To menn som renser garn

Spenningen og sommerfuglnivået var temmelig høyt der vi satt på Kjevik med innsjekket baggasje, passet i hånden og ferdigklemte familiemedlemmer og kjærester. Reiseruten var Kjevik - Oslo - Istanbul - Dar es Salaam, og tok oss fra første innsjekking til første inndrag av Tanzanialuft rundt 20 timer. Flyturene var ganske smuud med egne tvskjermer og god mat, men søvnen var ikke mye å skryte av - men hvor ofte er det godt å sove på fly? Vel fremme i Dar es Salaam kjøpte vi visum og scannet fingeravtrykk, en festlig opplevelse å høre norske navn bli lest opp av visummenneskene, før vi ble plukket opp av sjåfører fra hotellet.

I Tanzania er rattet på feil side av bilen, noe undertegnede prøvde å forklare sjåføren: "In Norway we sit on this side (jeg satt foran) when we drive!"  Sjåføren lo og skjønte ingenting , før han spurte hvor vi var fra - ikke heeelt topp kommunikasjon her. Videre viste han oss mange mennesker som sov på gaten , "no home",  inntrykkene lar seg ikke vente her nede.

Hjemlaga skilt, sånt som Lisa liker det

Vel fremme på hotellet krøp vi slitne opp i myggnettingdekte senger, på et ganske så snasent hotell.  Idag har alle jentene utenom meg og Lisbeth, min nye samboer, dratt på strandtur. Roomie og jeg sjekket ut området og chillet på hotellet - hardt å være på reisefot! Det er helt nydelig temperatur her, hverken for varmt eller kaldt og vi er utrustet med AC på rommene.

 På vår vandring i området har vi blitt mobbet for at vi ikke vet hva vi skal si når noen sier mambo/jambo (herregud må lære dette asap), og blitt gode venner med apotekdamen. Vi skulle bare inn å se hvordan utvalget var, sykepleierstudenter i et nøtteskall, og endte opp med en lang prat med verdens koseligste apotekdame. Det er et lite supermarket her, og mye nips og naps.




Ikveld har vi vært og spist på en restaurant som ligger rett nedenfor hotellet, og jeg spiste av alle ting geit. Geiten skulle være krydret med hvitløk og annet snadder, men smakte desverre som en nakkekotelett glemt bakersti komfyren et par dager. Tørr og god!

Imorgen skal vi kjøre i 6 timer fra Dar es Salaam til Tanga, der vi skal bo resten av oppholdet!

Solnedgang i Dar es Salaam

Lisbeth i solnedgang i Dar es Salaam

Halvsikker båt i solned gang i Dar es Salaam

Livet er fint, eller?

.

Testing 1-2-1-2 , is this thing on?

Heia bloggen (hvordan i all verden starter man et blogginnlegg?)

Anse dette som en generalprøve.

Om 2 døgn på denne tiden befinner denne skrotten seg oppi luften, streifende over Afrika med destinasjon Dar es Salaam, Tanzania. Akkurat nå befinner jeg meg enda på blide Sørlandet med en sommerfuglfest i magan som jeg ikke har opplevd på lenge. Kofferten er 2 kg overvekt, reiseapoteket har innholdet til en gjennomsnittshypokonder og undertegnede er vaksinert mot alle uhyggeligheter som eventuelt skulle prøve seg på noe tull. Melkesjokolade og Donald Pocket er selvsagt medbragt.

Jeg er overbevist om at å pakke kofferten HELT alene (les: uten mamma) er nok et steg mot å bli voksen, selvsagt etter å kjøpe is fra Isbilen helt selv (utført mai, 2013). Nå mangler jeg bare å kunne drikke kaffe og å strikke pulsvarmere, så er vi i boks på voksenfronten.

Dette bildet la jeg tidligere ut på Instapinsta, med den modige tittelen "Reiseklar". Burde vel døpt det til "wæwæwæwwæwæwSOMMERFUGLERwæwæwæ", men det får heller bli til en annen gang jeg skal skryte på meg min chille holdning til alt.

Dette blir bra, dere.