Mobil helsestasjon!

Må tørre å påstå at jeg har fått litt farve.

Vi har hatt langhelg, så da har vi kort uke i praksis. Praksistema for denne veko er "mobil helsestasjon" og jommen sa jeg smør, det er akkurat det det er.  Vi hoppet inn en gjeng i en dalladalla (minibuss for de som enda ikke har oppdatert swahiliferdighetene sine) og hadde med oss en eske med utstyr til sårstell, malariatester etc. Det var reklamert på et tre om at vi skulle komme dit idag og at vi kommer imorgen, og etterhvert kom det masse folk.

Bilhelsestasjon

En del av de tilstrømmende var bare tilskuere som ville få med seg hva som skjedde, alltid kjekt når noe skjer på småsteder (har en del distriktlesere så dere vet nok hva jeg snakker om, høhø). Noen kom med sårskader som ble flittig renset av den fine gjengen i hvitt, og noen ble testet for malaria (ingen positive, hurraaa!!).
En og en annen geit løp forbi, og høner og haner tråkket likegyldige forbi oss der vi stod under et tre - african style.

Bilen ble flittig brukt som undersøkelses/prøvetakelsesrom. I baksetet ble sår og hud undersøkt, mens i førersetet tok meg og Bente malariaprøver. "Man taver hvad man haver" - et flittig brukt motto fra min side under oppholdet her.

Prøvetakingskontoret

Medisinmannen var også med oss og hjalp til med de som kom pga. soppinfeksjoner i huden, og gav dem medisinen de skal ha. Dette var selvsagt medisinmannens egen medisin, ikke noe i flotte embalasjer her, men er likevel fullverdig medisin som skal hjelpe.

Kommunikasjon er jo et viktig ledd innenfor sykepleie, noget som ikke alltid er like lett når man selv har norsk og engelskferdigheter, og de man møter har swahiliferdigheter. Lenge leve kroppsspråk og tolker!

Gangstakids!

Bursdag, Safari og hygge!

Skal sei, jeg har jaggu blitt 18 år en gang til! Denne gangen ble årets høydepunkt feiret i Afrika, men må si at bursdagsnedtellingen og bursdagsfokuset har vært merkverdig lavt dette året, sammenlignet med tidligere år. Dette skal det selvsagt føres avvik på.  Selveste dagen ble feiret på en nydelig plass med navnet Tembo Kijani, og om du plutselig skulle ta en helgetur til Tanzania så ville jeg på aller sterkeste vis anbefalt deg å reise akkurat dit.

Her oppe bodde jeg og Lisbeth!

Slik feiret jeg bursdag (litt varmt da vettø)

Stedet drives av et par, hvor herremannen er fra Israel, konemor er fra Tyskland og den skjønne datteren deres Timna er en god blanding som er oppvokst i Tanzania. Hun er fire år gammel og kan hebraisk, tysk, engelsk og swahili - og vi er mektig imponert.

Romantisk for to babes.

Mandagen ankom vi lodgen og skjønte snapt at her skulle hyggefaktoren maksimeres til det fulle. Dagen ble brukt til sviing av svoren og inntakelse av mat for å holde svoren i sin vante form (skal ikke ha noe slanking her til gårds). En perfekt bursdagsfeiring.

Elvsafari - hippos and crocodiles.

Tirsdag stod vi opp før fuglene hadde rukket å kvitre sitt første kvekk, og var 15 timer på safari i Sadaani. Vi var maks heldige, hvor vi så elefant, løve, flodhest, krokodille, gnu og mange andre safaridyr. God stemning. Veldig spenstig når vi møtte løvene på slutten av safarien, for bare et par sekunder før vi oppdaget dem ymtet Lisbeth at hun egentlig måtte veeeldig tisse og hadde tenkt å be om et tissestopp. Godt at hun holdt linjen et par sekunder, ellers kunne hun risikert å tisse foran løvene med en svært mulig rumpeamputasjon. Kvelden gikk selvsagt til matinntak og bruskonsumering før vi utslitte safarigjengere sovnet fort i trehyttene våres, som forøvrig ikke hadde fullstendig vegg på ene siden. Smålig redd for apebesøk mens jeg tisset, men det gikk greit.

Så ca 100 giraffer 

Humansafari

Starten på praksis og starten på liv!

Endelig begynner praksis!!

 Denne uken begynte endelig praksis!! Var utrolig godt å hoppe i hvitt og starte arbeidet, etter en uke med informasjon og swahilikurs. Denne uken er det svangerskap som har vært fokuset for praksis, og vi har fått med oss svangerskapskontroller, familieplanlegging, veiing av barn og til og med en fødsel!

Jeg sier som jeg har nevnt tidligere, Tanzania er noe helt annet enn Norge. Det tror jeg ikke kommer som et sjokk for noen. På den ene plassen vi var de første dagene når vi veiet barn og var med på svangerskapskontroller er det én dame som jobber til vanlig, og jeg må bare si all ære til denne jordmoren. Hun styrer showet alene hver dag, og hun klaget ikke ÉN gang over at det var mye å gjøre eller over at hun var alene på jobb. Credits!

Vekten vi brukte for å veie de søte barna!

De tre første dagene har vi vært med en jordmor fra Norge som heter Hege, som er utsendt solidaritetssykepleier fra NSF, og  som det har vært en drøm å følge. Hun er en utrolig dyktig og omsorgsfull dame, som virkelig har lært oss masse iløpet av denne uka - jeg ble bare enda mer giret på å ta videreutdanning som jordmor ettter denne uken!

Bilde tatt etter samtykke.

Notere vekt og sjekke kurven til barnet
(kurven på bildet tilhører ikke barnet på bildet)

Kvinnene kom med hjemmelagde seler som de brukte når man skulle veie barna. Noen barn gliste når de hang og dinglet fra vekten, mens noen synes overhodet ikke dette var festlig. Noen av barna ble også temmelig skremt over at det stod et par hvite mennesker i kritthvite uniformer, som de aldri hadde sett før. Mange av barna var pyntet i de flotteste kjoler, og vi møtte barn i aldere fra 3 mnd - 4-5 år.

En annen dag forflyttet vi oss til et annet sted, en helsestasjon, og der fikk jeg være med en annen jordmor med navnet Sonja for å ta svangerskapskontroller. Der veide vi damene, tok blodtrykk, og lyttet og kjente på magene deres. Det er utrolig artig å se responsen fra livet inni en stor mage når man tar på den, akkurat som om babyen sender deg en spiss albue tilbake mens den sier "slutt med det der!!!".

 Her er bilde fra en fødestue der vi var, ikke noe enmannsrom eller badekar i denne gården!

Johanna, Nora, Lise og Ida - en flott praksisgjeng!

Siste dagen i denne uken fikk vi sett en fødsel, utrolig spennende!
Jeg var utrolig bitter denne dagen, da jeg virkelig ikke var i  form med kvalme, kuzungozungo (svimmelhet), hodepine og det som var. Tror det er varmen som tok knekken på meg, noe jeg ikke var særlig happy for da vi skulle være med på noe av det mest spennende jeg vet om innenfor helsevesenet.

Men vi fikk ihvertfall med oss én fødsel, selv om vi håpte på flere. Nå skal vi ha langhelg med fri fra fredag - onsdag, fordi dette landet har nemlig forstått at 14.oktober er en public holiday og da har alle fri. Da skal vi på safari i Sadaani, og bo på en nydelig plass som heter Tembo Kijani. 

Big citylife.

Utenfor TICC sine murer er verden en litt  annen plass, kan man trygt si. Det er vel ikke til å skyve under en stol at Tanzania og Afrika generelt holder en litt annerledes standard enn Norge. 

For noen dager siden var det duket for å sjekke ut handlegata Street 13. Jeg må innrømme at jeg hadde sett for meg noe litt annet, men tok meg selv i å ha litt for høye forventninger. Kjoler i alle slags farger og mønstre og mye tull man ikke trenger står på utvalget, men innimellom kan man finne små skatter som de innfødte overpriser for å utnytte disse nye, hvite, uvitne sjelene fra Norge!

På veien ned rånet vi i en fet dalla dalla med superkult musikkanlegg. Veiene tilsier ofte at man ikke kan kjøre så fort, så med full guff Rihanna på anlegget mens vi forsiktig rullet forbi omverdenen følte jeg meg som en ordentlig råner. Når første gangen man råner er i Tanzania, så er det helt greit.

Det er mye som er ganske chill i Afrika. Tid er ikke noe som går, tid er noe som kommer. Når vi bestiller minibuss (dalladalla) og hvor mange de har plass til i den avhenger av hvor mangen vi er.

"Hvor mange er det plass til i dallaen?"
"Hvor mange er dere?"
"Vi er 21!"
" Da er det plass til 21 :-)"

Bleikfis utenfor dalla dallaen vi brukte for anledningen

Bilen hadde fancy annlegg med skjerm, så vi så musikkvideoer på vei til byen. I disse bilene stapper de inn alt fra 7 til 21 personer.

Henger ut vinduet - avkjølende og bildemuligheter!

Bedre del av byen, med busker og blomster. Og asfalt?

Street 13. Ingen asfalt. Mye jallating.

Street 13

Skarre værra ei flippflopp sanndal eller en oransje leopardkjole?

Sykkelutstyr

Go Coastal Union!!

Idag var det duket for fotballkamp i Tanga, etter invitasjon fra swahililæreren vår Siagi. Han er noe ledergreier eller no, huskasje. Så sist swahilitime fikk vi kjøpt fotballdrakter og idag bar det avsted i en daladala til kamp.

Når vi kom frem var det en stemning som verken kan beskrives med ord eller bilder, fikk heldigvis filmet litt! Trommer, ristedingser, dansing, hopping, hoiing, megsfoner og hele pakka! Selve kampen endte uavgjort, men jeg er ikke fagkyndig nok til å uttale meg om kvaliteten på spillet. Det jeg fikk med meg var at ballen stadig havnet på tribunene, linjedommeren ble skadet, og spillerne falt til tider om som fluer. 

Det var høy puls hos supporterne, og hvis dommerne eller spillerne gjorde noe som de ikke likte kastet de flasker og det de hadde på banen etter dem. Det var også noen slengkommentarer som førte til noen nestenslåsskamper, så du kan trygt si at dette var en innholdsrik kamp!

Vi ble sett på, ledd av, snakket til og fotografert. Det er så gøy når folk skal snikfotografere oss og vi begyner å posere. Da blir personen med kameraet som regel temmelig flau over at vi oppdager han/hun. Etter kampen kom mange bort til oss og takket wazungaene for støtten.

    Frøken Irgens i bortedrakt!

Her er vi bare 16 stk i en daladala (minibuss). På veien hjem var vi 21. Sild i tønne!!

    Wazungaene har ankommet stadion!

    Lisbeth er klar til kamp!

    

    Siagi 

   Ivrig mann med julenisselue. Han fikk presset oss inn på stadionen midt i alt billettkjøpkaoset. Et lite sekund trodde jeg at det skulle bryte ut masseslågskamp mens jeg stod klemt inntil en vegg.

Laget klar til kamp, ikke like grønne og jevne baner som i Noreg nei.

    Meeeeget ivrig supporter. Kom seg inn på banen, ble ført ut av politi, resulterte i utkastelse. Da er det såklaet logisk at resten av supporterne kaster flaskene sine på politiet. Men han fikk komme inn igjen. Ganske god til å risre på rumpa.

Aktiv gjeng på banen. Han siste er ismannen som hadde kjølespray i ene handa og en pose med isbiter i den andre. Noe treg til beins grunnet ølmage.

    Skiller oss en smule ut med solreflekterende hudfarge

   Grimstadgjengen! (Lånt bilde fra Bente :))

TICC

Kan jo være kjekt å skrive litt om hvordan vi bor og hva TICC er! (Endelig funnet en bloggeapp som gjør min ipadtilværelse enklere)

TICC - Tanga International Competence Center, også kjent som Meetingpoint Tanga er et senter som ligger i regionen Tanga i Tanzania, som ligger langs kysten av Afrika mot det Indiske hav. Dette for geografiske interesserte og andre nysgjerrige sjeler.

Senteret ble startet og drives av Ruth Nesje, en særdeles engasjert og sprudlende dame, og hennes mann Odd. Senteret startet i 2008 (håper jeg har riktige årstall), men arbeidet dems har pågått i Tanzania lenge før senteret ble bygget.

Her jobber det 50 ansatte, hvorav 15 stk er såkalte school drop-outs. Dette er personer som ikke klarte skolegangen, som har fått jobbe her på TICC og fått hjelp til utdanning og arbeid. Alle som jobber her er kjempehyggelige og imøtekommende, noe som gjør tilværelsen her ekstra kjekk.

TICC har mottoet connect-combine-create, noe som går igjen i de mange (utrolige) prosjektene de har gjennomført og holder på med her. De har startet et school health program som sjekker helsen til skolebarna og følger opp dem som har behov for det, være seg tannlege eller medisiner. Det er startet barnehage for utviklingshemmede, de fokuserer på gravide for å gi dem riktig kunnskap og oppfølging for å få " a active healthy baby", og mye, mye mer. TICC samarbeider tett med lokalbefolkningen, blant annet medisinmannen i bygda , som vi fikk hilse på idag. Medisinmannen er en høyt respektert mann i samfunnet som er lur å ha med seg når man skal informere om ny medisin og lignende, og som også gir en fin mulighet til å utveksle kunnskap for å skape noe nytt: connect-combine-create!

Medisinmannen pakker ut. Han er med på school health program, og tok like så greit en runde rundt og tittet på oss også.

Mye av det som ligger i disse flaskene er medisin som blir brukt i den vestlige verden, bare i tablettform - ikke noe humbug!!

For de leselystne er dette hjemmesiden : www.meetingpointtanga.net 

Det er så utrolig mange fine prosjekter TICC har fått igang og som virkelig er til gode for samfunnet her, at jeg klør i fingrene etter å komme igang og være med å se de ulike prosjektene. Dette VET jeg blir en helt unik og veeeldig lærerik praksis for meg!

Under er litt fler bilder fra området rundt her, det er veldig fint!

           Utenfor rommene våres, på rekke og rad!

     Inne på rommet, rotete side er min side.

   Utenfor rommene, en ny vinkel - spenstig!

    "Fellesstua"

   Utenfor "klasserom". Mye selvmalt. (Selvmalt er velmalt)

    På vei inn i spisesalen

    Inni spisesalen

    Spising i spisesalen

   Skilt på vei til spisesalen. Er litt usikker på hvordan jeg skal unngå disse kokosnøttene,

   Vil ikke se opp i frykt av facecrush, og hvordan dodger man en fallene kokosnøtt?

    Resepsjonen

    Enda en sittegruppe. Den stråkurven er en boss/søppelbøtte.

     Hagepalmer

    Swahilibandaen utenifra

    Siagi og flittige studenter inni bandaen