Mobil helsestasjon!

Må tørre å påstå at jeg har fått litt farve.

Vi har hatt langhelg, så da har vi kort uke i praksis. Praksistema for denne veko er "mobil helsestasjon" og jommen sa jeg smør, det er akkurat det det er.  Vi hoppet inn en gjeng i en dalladalla (minibuss for de som enda ikke har oppdatert swahiliferdighetene sine) og hadde med oss en eske med utstyr til sårstell, malariatester etc. Det var reklamert på et tre om at vi skulle komme dit idag og at vi kommer imorgen, og etterhvert kom det masse folk.

Bilhelsestasjon

En del av de tilstrømmende var bare tilskuere som ville få med seg hva som skjedde, alltid kjekt når noe skjer på småsteder (har en del distriktlesere så dere vet nok hva jeg snakker om, høhø). Noen kom med sårskader som ble flittig renset av den fine gjengen i hvitt, og noen ble testet for malaria (ingen positive, hurraaa!!).
En og en annen geit løp forbi, og høner og haner tråkket likegyldige forbi oss der vi stod under et tre - african style.

Bilen ble flittig brukt som undersøkelses/prøvetakelsesrom. I baksetet ble sår og hud undersøkt, mens i førersetet tok meg og Bente malariaprøver. "Man taver hvad man haver" - et flittig brukt motto fra min side under oppholdet her.

Prøvetakingskontoret

Medisinmannen var også med oss og hjalp til med de som kom pga. soppinfeksjoner i huden, og gav dem medisinen de skal ha. Dette var selvsagt medisinmannens egen medisin, ikke noe i flotte embalasjer her, men er likevel fullverdig medisin som skal hjelpe.

Kommunikasjon er jo et viktig ledd innenfor sykepleie, noget som ikke alltid er like lett når man selv har norsk og engelskferdigheter, og de man møter har swahiliferdigheter. Lenge leve kroppsspråk og tolker!

Gangstakids!