Det slår jo ikke feil. Jeg pleier ikke å være preget av verken sykdom eller uflaks, men jaggu har begge deler slått til på under en uke. Airconditionforkjøla og en hyppig besøkt do, og nå har skjermen på dataen tatt kvelden... Rett etter jeg hadde lagt over masse fine bilder fra området som jeg skulle vise dere hjemme!
Så so e da.
De siste dagene har gått til informasjon og swahiliundervisning. Det er mye spennende i vente for oss, hvor vi har mulighet til å bo på landsbyen, tre dager på barnehjem for blinde og utviklingshemmede, og overnatting på masailandsbyen - jeg har lyst til alt!!
Igår var vi på marked, og jeg har vel aldri fått så masse oppmerksomhet i mitt liv. Hvor positiv den oppmerksomheten alltid var aner jeg ikke, men ordet "mzungo" (europeer/hviting) gikk mye igjen. Pruteferdighetene må virkelig finpusses, og jeg har nok blitt rundlurt - men det var ikke så dyrt likevel.
Det det er så masse inntrykk som strømmer på når vi beveger oss utenfor senteret vi bor på at jeg tror ikke jeg helt forstår hvor jeg er og hva jeg ser. Hus laget av kumøkk, skitne barn og voksne som lager mat på bål omgitt av søppel og dyr. Barna sparker fotball og leker med ting jeg ikke aner hva er - men de smiler!! Og smilene blir enda større når bussen fra TICC ruller forbi, de løper vedsiden av og smiler og vinker.
Vi hadde oss en morgentur idag, og da kom vi litt nærmere på de utenfor murene her. Barna ønsket å bli tatt bilde av, mens noen skulte på oss der vi kom tuslende.
Så so e da.
De siste dagene har gått til informasjon og swahiliundervisning. Det er mye spennende i vente for oss, hvor vi har mulighet til å bo på landsbyen, tre dager på barnehjem for blinde og utviklingshemmede, og overnatting på masailandsbyen - jeg har lyst til alt!!
Igår var vi på marked, og jeg har vel aldri fått så masse oppmerksomhet i mitt liv. Hvor positiv den oppmerksomheten alltid var aner jeg ikke, men ordet "mzungo" (europeer/hviting) gikk mye igjen. Pruteferdighetene må virkelig finpusses, og jeg har nok blitt rundlurt - men det var ikke så dyrt likevel.
Det det er så masse inntrykk som strømmer på når vi beveger oss utenfor senteret vi bor på at jeg tror ikke jeg helt forstår hvor jeg er og hva jeg ser. Hus laget av kumøkk, skitne barn og voksne som lager mat på bål omgitt av søppel og dyr. Barna sparker fotball og leker med ting jeg ikke aner hva er - men de smiler!! Og smilene blir enda større når bussen fra TICC ruller forbi, de løper vedsiden av og smiler og vinker.
Vi hadde oss en morgentur idag, og da kom vi litt nærmere på de utenfor murene her. Barna ønsket å bli tatt bilde av, mens noen skulte på oss der vi kom tuslende.
Rommet til meg og Lisbeth, utstyrt med myggnetting
 |
| Fra "klasserommet" |
Felles do og dusj
Fellesområdet foran rommene våres
Bil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar