Destination : TICC

Kø ut fra Dar. Kreative løsninger.

Hvordan er det å være her da?» spurte mannen i kiosken nedenfor hotellet. «Det er….annerledes!» svarte jeg. «Så klart er det annerledes, der dere kommer fra er det jo bare hvite folk og noen få svarte, mens her er jo alle svarte!» …. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si til det, for det var vel ikke akkurat det jeg hadde i tankene når jeg mente at Tanzania var annerledes fra Norge.

Noe som er likt, er den evige køen vi brukte ut fra Dar es Salaam på vei til Tanga. Det var akkurat som å være hjemme i Bergen hvis noen har fått motorstopp i Fløyfjellstunnellen – det tok en evighet å komme seg fremover. Men, bussen vi kjørte var utstyrt med AC og to skjermer som viste tanzanianske filmer.  De fleste droppet nok filmen til fordel for musikk og å titte ut vinduene – ingen bedre måte å se et land på enn å ta buss eller tog!

På veien var det mulig å kjøpe frukt, DVD, brannslukningsapparat, nøtter, mobilladere til å sette i sigarett-tenneren, brus, chips etc. fra gutter som løp mellom bilene; jeg nøyde meg med chipsen og drikken jeg allerede hadde anskaffet selv.  Langs veiene var det fine muligheter for å kjøpe sofa, senger og andre møbler du måtte trenge – IKEA på gatenivå. Spenstig.

Skarre værra no' snæks?

Turen som skulle ta oss 6 timer ble en 8 timers lang kjøretur. På veien hadde vi først et tissestopp på et toalett langs veien knebøy for alle penga, for å så stoppe på en restaurant langs veien med buffeetservering. Jeg var heldigvis på det tidspunktet pottetett (helv…. AC) og ikke sulten, så jeg bega meg ikke ut på maten der . De som spiste lever enda, så maten var nok ikke så fæl.
Etter hvert som vi bevegde oss lenger vekk fra Dar es Salaam og nærmere Tanga ble det flere og flere hus laget av pinner og leire, noen av mur. Innimellom dem gikk det folk, store som små. Her var det en ting som ikke sluttet å fascinere meg – DE BÆRER JO ALT PÅ HODET!!! Vann, poser, esker, bøtter YOU NAME IT.  Jeg klarer ikke å spise middag uten å søle, mens her har du folk som går rundt med 10 litersbøtter på hodet og rusler avgårdet og kikker seg rundt - meget imponert.

På veien slo det meg at det er ganske fine veier her nede, og at reisen var særdeles komfortabel. Dette var frem til vi nærmet oss landsbygda og nærmere TICC, da ble det MYE humping og busker. Barna løpte langs bussen og vinket, og jeg så en gutt som pekte og ropte "WHITE PEOPLE!!!"
Jeg gleder meg stort til å komme utenfor TICC og se hvordan det er i lokalområdet rundt oss.

Fremme på TICC fikk vi utdelt rom og khangaer, og spiste taco til kveldsmat. Skal skrive et eget innlegg om hvordan det er på TICC og hva TICC er for noe! 

Brus har de!

Skal det være et møbel?